Jaxom steg så kraftig at veltet benk. Han mumlet en unnskyldning og sette den på føttene og gikk utenfor, på vei til stranden. En gang ut på sand, snudde han seg mot vest og knapt skjelnes i det fjerne dis viker tråden. Skjelv rystet ham igjen; han selv kjørte hånden gjennom håret - han trodde de sto på slutten.